Medlemmenes faglige aktivitet ut over ordinær pasientbehandling

Kjell-Petter Bøgwald

Rapport fra Forskningsutvalget[1] til Styret ved Institutt for Psykoterapi basert på spørreundersøkelse blant medlemmene

Bakgrunn: Styret ved Institutt for Psykoterapi henvendte seg i 2002 til Forskningsutvalget med følgende bestilling: ”Styret ber Forskningsutvalget utforme et enkelt skjema til bruk for registrering av medlemmers ulike yrkesmessige virksomhet”. Bakgrunnen var et ønske om å kunne dokumentere at Instituttets medlemmer driver en allsidig virksomhet med bl.a. undervisning og veiledning også utover intern videreutdanning og veiledning. Et slikt enkelt skjema ble utarbeidet og ble i 2004 godkjent av Styret for utsendelse blant Instituttets medlemmer.

Metode/Materiale: Senhøstes 2004 ble skjemaet sendt sammen med annen post til alle Instituttets medlemmer. I alt 179 medlemmer (av 283) sendte tilbake registreringsskjemaet, en svarprosent på 63 %. Tatt i betraktning av at det ikke ble gitt noen form for belønning og ikke benyttet purring, er svarprosenten tilfredsstillende. Den ligger på et nivå man kan forvente på denne type spørreundersøkelser. Gjennomgående virket det som spørsmålene hadde blitt korrekt forstått. Et medlem brukte ikke de standardiserte svarkategoriene (og er derfor ikke med i tallmaterialet), men kritiserte at det ikke var spurt om medlemmenes faglig aktivitet ”opp gjennom årene”. Forskningsutvalget laget faktisk et utkast til et langt mer omfattende skjema som ville gitt slike opplysninger, men droppet dette fordi det sannsynligvis ville gitt en langt lavere svarprosent. Vi mener det er grunn til å tro at respondentene gir et godt bilde av situasjonen for hele medlemsmassen

Karakteristika ved respondentene:

Kjønnsfordeling: Av disse var 56 % menn og 44 % kvinner.

Utdanning: Oppgitt grunnutdanning ble oppgitt til psykolog av 47 % av respondentene, mens 53 % oppgav å ha utdanning som lege.

Disse tallene ligger svært nær fordelingen i hele medlemsmassen som per 10/2-2005 var: 54 % leger og 46 % psykologer; 54 % menn og 46 % kvinner.

Fordeling på av arbeid i offentligstilling og privat praksis

Av de respondentene var det 71 (40 %) som var i hel eller delvis offentlig stilling. 148 (83 %) av de 178 er i delvis eller hel privat praksis. En ikke uvanlig kombinasjon er tilnærmet hel offentlig stilling kombinert med 20 % privat praksis. Under mer detaljert fordeling av prosent i offentlig og privat stilling.

Det var ingen signifikant forskjell i fordeling i grad av offentlig eller privat stilling basert på kjønn, men legene jobbet gjennomsnittlig signifikant mer i offentlig stilling (og mindre i privat praksis) enn psykologene.

VEILEDNINGSOPPGAVER

a)      Klinisk veiledning

Av respondentene var det 41 % som oppga at de for tiden gir regelmessig klinisk veiledning. De som gir klinisk veiledning har oftest 1 eller 2 veiledningstimer per uke. Fordeling finnes i histogrammet til venstre under.

b)      Psykoterapi

Vel 63 % gir psykoterapiveiledning. Det vanlige er også her 1 eller 2 timer/uke (se fordeling under til høyre).

c)      Forskningsveiledning

For tiden er det 7 av respondentene som gir regelmessig forskningsveiledning og alle oppgir at de gjennomsnittlig gir 1 time slik veiledning per uke.

d)      Annen type veiledning

Hele 46 av de 178 respondentene (26 %) gir ”annen type veiledning”. Vanligvis utgjør dette i snitt 1 time/uke, men noen har opp til 5 timer/uke slik veiledning. Blant ”annen type veiledning” nevnes bl.a. tverrfaglig veiledning, gruppeveiledning, veiledning til miljøpersonale og barnevern, samt veiledning til primærhelsetjenesten.

UNDERVISNINGSOPPGAVER

A)    Undervisning på høyskole/universitetsnivå

I alt 34 av respondentene (19 %) har for tiden undervisningsoppgaver på høyskole eller universitet.

B)     Seminarledelse ved Institutt for Psykoterapi eller Norsk Psykoanalytisk Institutt

 Fjorten prosent (25 av 178) oppgir at de har læreroppgaver ved disse institutter.

C)    Annen etter-/videreutdanning innen helsesektoren

55 personer oppgir at de har andre undervisningsoppgaver innen helsesektoren.

D)    Annen undervisning

Denne type arbeid er aktuell for 39 av respondentene. De oppgir bl.a. disse typer undervisning: Læreroppgaver ved Institutt for Gruppeanalyse, undervisning av leger/lærere/barnevernet/primærhelsetjenesten.

De 84 medlemmene som har undervisningsoppgaver oppgir at de i snitt har gitt ca 37 timer undervisning per semester. Fordelingen er illustrert under.

FAGLIGE VERV

Nesten havparten av respondentene (47 %) har i løpet av siste semester jobbet innen faglige verv (for eksempel fagforening, styreverv, utvalg). De fleste av disse oppgir under 20 timer per semester med slikt arbeid, men noen bruker helt opp til 200 timer/semester på dette. Gjennomsnittet er 27 timer/semester.

FORSKNINGSRETTET VIRKSOMHET

38 svarte at de p.t. er engasjert i en eller annen form for forskningsrettet virksomhet. Disse bruker relativt mye tid på forskning, i snitt 12 timer per uke. Fordelingen er fremstilt under.

 Innholdet i den forskningsrettede virksomheten spente vidt, bl.a. nevnes:

Akutt psykiatri, multisenter-prosjektet i psykoterapi, epidemilogi, pårørende til psykiatriske pasienter, førstegangs psykoser og prepsykotiske tilstander, misbruksproblematikk, helsetjenesteforskning, personlighetsforstyrrelser, barnepsykiatri, fagets historie, traume-behandling, studenters selvfølelse, avspenningsmetoder for eldre arbeidstakere, ”kvalitativ forskning”, og diverse prosjekter innen psykoterapiforskning.

Selv om del av respondentene arbeider med prosjekter som forsker på dynamisk psykoterapi, er det tydelig at mange medlemmer er aktive på felter som ikke er direkte knyttet til den utdanningen de har fått på Instituttet.

 ANNET ARBEID OG ADMINISTRASJON

Til slutt ble medlemmene bedt om å tallfeste hvor mye tid som ukentlig medgikk til ”annet arbeid” og til administrasjon/ledelse. Det var 49 som oppga at de hadde ”annet arbeid” og blant disse varierte tidsforbruket fra 1 til 50 timer per uke (snitt 17 timer).

Det var 35 av respondentene som har oppgitt at de driver administrasjons og ledelsesoppgaver. Blant disse varier tidsforbruket til denne aktivitet fra 1 til 47 timer /uke (snitt 9 timer/uke). Nedenunder vises detaljer for tidsbruken til henholdsvis ”annet arbeid” (til venstre) og ”administrasjon /ledelse” (høyre). Forskjellen i ”mean”-verdiene her og de som er oppgitt over, skyldes at de som ikke har fylt ut noe timeantall har fått verdien 0 timer i den siste utregningen.

Medlemmer som mente de regelmessig brukte tid på ”annet arbeid” (utover terapi, veiledning og forskning) ble bedt om oppgi hva dette arbeidet består i. Blant svarene var: Styreverv, sakkyndig arbeid, diverse konsulentoppgaver, menneskerettighetsarbeid, kontrollkommi-sjonsarbeid, utredningsarbeid, forfatterskap, skrive bok og artikler.

ANDRE ANALYSER

Det ble gjort en rekke andre eksplorerende tester for å finne ut om det var forskjeller i virksomhet basert på kjønn og profesjon. Når det gjelder sammenligning basert på kjønn, ble det ikke funnet noen signifikante forskjell i praksis profil, omfang av veiledning, forskning etc.. Det er tidligere nevnt at det er en tendens til at psykologene i noe støtte grad er i privatpraksis (i forhold til offentlig stilling) når de som gruppe sammenlignes med legene. Det ble i tillegg funnet at signifikant flere leger enn psykologer driver med psykoterapiveiledning, og at omfanget av denne (målt i timer/uke) er signifikant høyere for leger enn psykologer. Ellers var det ikke vesentlige forskjeller mellom profesjonsgruppene.

KONKLUSJON

Denne undersøkelsen gir detaljer på medlemmenes nåværende faglige aktivitet. Som forventet viser den at Instituttets medlemmer driver mange former for veiledning, undervisning og utredning/forskningsvirksomhet. Denne virksomheten er ofte tverrfaglig og spenner innholdsmessig vidt. Det er imidlertid relativt få som bruke mye tid på administrative oppgaver og ledelse av andre. Dette tyder på at flertallet av Instituttets medlemmer ønsker å bruke sin utdannelse på klinisk arbeid enten dette foregår i offentlige stillinger eller i privat praksis.