Oppsummering etter seminar om Interpersonlig psykoanalyse
av Amalia Carli
I midten av en solfylt september tok vi farvel med fire berikende helger á ti timer hvor vi fikk mulighet til å fordype oss i interpersonlig psykoanalyse, ledet av prof. Per Einar Binder. Siste helgen var også Tor Jakob Sandvik til stede, for å gi et historisk tilbakeblikk av Instituttet.
Oppsummering som ble gitt så og si unisont av de 15 deltakere: seminaret ble opplevd som inspirerende. Flere påpekte at det ga åpnende og forfriskende perspektiver, og det bidro til å være mer bevisst i forhold til relasjonen til klienten og her og nå dimensjonen. En formidlet overrasket at skepsis i forhold til Mindfullness-begrepet heller ble erstattet av en konstruktiv åpenhet.
Litteratur til seminaret omfattet flere gode og spennende artikler delt ut i god tid før samlingene. Flere formidlet at disse utvidet forståelsen av relasjon til pasienten, ut fra ulike teoretiske perspektiver. Mange av oss håpefulle meddelte at ”dette skal vi lese om igjen”. De av oss som la frem kasus, opplevde at det skjedde i et miljø preget av gjensidig respekt og inspirasjon.
Seminarleder Per-Einar Binder med sin allsidige kunnskap om emnet, formidlet historikk, teori og kasuistikk på en varm og ofte humoristisk måte. De førti timene forløp raskt og gav mersmak. Dette forklarer hvorfor flere av oss ofret litt sol og varme i IfP´s regi. Det ble etter hvert innsett at dette egentlig var starten på et ”livslangt seminar” om Interpersonlig psykoanalyse. Mange ga uttrykk for et ønske om å kunne fortsette å møtes for videre fordypning i temaet. Vår hverdag er blitt beriket, men ikke ”lettere”. Spørsmål er det mange igjen av. Og det er mye stoff som skal integreres. Men det har vært et utrolig inspirerende samvær med gode lærere og hyggelige kolleger.
Tusen takk Per-Einar og Tor Jakob for fine dager!