FORSKNINGSFORUM

Kjell-Petter Bøgwald

Første utgave av Psychodynamic Diagnostic Manual (PDM) utkom i 2006 som resultat av et stort internasjonalt samarbeid der blant annet International Psychoanalytic Association har deltatt. PDM  har som ambisjon å være et psykodynamisk fundert diagnostisk rammeverk som utfyller og til dels er et alternativt til deskriptive systemer som ICD (WHOs diagnosesystem) og DSM (den amerikanske psykiaterforeningens diagnosesystem). Blant forfatterne finner vi mange velkjente navn som Robert Wallerstein, Otto Kernberg, Peter Fonagy, Drew Westen og Nancy McWilliams.

I de siste årene er det utviklet metoder for å kvantifisere og analysere komplekse mentale fenomener som de tradisjonelle deskriptive systemer stort sett har neglisjert. For den psykodynamisk orienterte kliniker har derfor DSM /ICD ofte blitt sett på som for overfladisk til å kunne bekrive kompleksiteten i kliniske fenomen. PDM har som ambisjon å gi en multidimensjonal beskrivelse av pasientens helhetlige fungering, inkludert sunne mentale prosesser. Mens DSM (og ICD) er kategorisk og prøver å plassere pasienten i korrekt diagnostisk bås, er PDM ment å fremheve forskjeller mellom pasientene. PDMs sentrale mål er å hjelpe klinikeren til å lage en individualisert forståelse av pasientens problemer og funksjon for bruk i planleggingen av psykodynamisk psykoterapi.

PDM-boka har tre hoveddeler: 1) Klassifikasjon av voksne (del I), 2) klassifikasjon av barn/ungdom (del II), og 3) en bred omtale av den forskningsmessige basis for PDM (del III).

Klassifikasjonssystemet for både voksne og barn/ungdom er basert på tre akser:

Det er laget kliniske vignetter som illustrerer hvordan systemet kan brukes.

I del III finnes en rekke forskjellige kapitler bl.a. gjennomgang av Freuds psykoanalytiske nosologi, om egnet for psykoanalytisk psykoterapi, og en historisk gjennomgang av psykoanalytisk terapiforskning. Det er også egne kapitler som omtaler personlighetsdiagnostikk med SWAP-200 og det tyske alternativet for operasjonell psykodynamisk diagnose, OPD.

I tillegg til å presentere et alternativ til deskriptiv psykiatri, er det også mer polemiske kapitler i boka: Validitet og reliabilitet av DSM-systemet trekkes i tvil og det spørres om ”how valid is empirically validated psychotherapies?” Det finnes også flere kapitler som gir oversikt over evidensbaserte psykodynamiske psykoterapier.

Alt i alt er dette et spennende og imponerende initiativ for både klinikk og forskning. PDM burde være av relevans for mange av Instituttets medlemmer. Selv om få klinikere vil lese PDM-boka (850 sider) fra perm til perm, er det mye nyttig å hente her. Det er allerede i gang arbeid med revisjon av PDM.