Veileder for undervisning av "andre" yrkesgrupper

av Utvalg for ekstern undervisning.

Utdanningen ved Institutt for Psykoterapi gir psykoterapeutisk kompetanse basert på grundig psykodynamisk forståelse. Utdanningen tar ikke sikte på kompetanse i undervisning i psykodynamisk forståelse. Det er likevel ikke uvanlig at medlemmer av Institutt for psykoterapi tar på seg undervisningsoppgaver eller annen kunnskaps- og opplysningsformidling for å bidra til at psykodynamisk forståelse kan tilpasses og virke berikende på andre områder.

Hittil har medlemmer av Instituttet i liten grad sett på seg selv som ”representanter” for Instituttet, når de har formidlet faget i andre sammenhenger. Dette kan bl.a. komme av at et medlems samlede kliniske kunnskaper og erfaringer omfatter mer enn det en tilegner seg under utdanning ved Instituttet, og at det i mange sammenhenger kan være mer nærliggende å identifisere seg som representant for sin faggruppe enn som medlem av Institutt for psykoterapi.

I Instituttets vedtekter står det at Instituttet skal formidle psykodynamisk forståelse ut over det som er begrenset til psykoterapiutdanningen, og dette er et ledd i vedtektene som det er grunn til å gi fornyet aktualitet. Det er derfor i Instituttets interesse at medlemmer formidler psykodynamisk forståelse for andre interesserte.

Det følgende er ment som et hjelpemiddel og en støtte for de av Instituttets medlemmer som driver med eller tenker på å gi undervisning i psykodynamisk forståelse. Det er ikke ment som instruksjon eller innstamming i forhold til det som foregår på dette område. Hva som er den beste måten å formidle fagområdet på, er åpent og avhengig av mange forhold, bl.a. personlighet og kunnskapsnivå hos utøveren.  Det er et ønske at flere medlemmer av Instituttet tar del i undervisning og formidling av psykodynamisk forståelse, og det er grunn til å se på slik aktivitet som en del av Instituttets liv og mangfold.

Målgrupper
Målgrupper for undervisning i psykodynamisk forståelse finner en mest innenfor psykisk helsevern. Utenom leger og psykologer er det en lang rekke universitets- og høgskoleutdannet personell innen psykisk helsevern. Av disse kan en nevne sykepleiere, sosionomer, verne-pleiere, pedagoger, førskole- og barnevernsutdannet personell, ergoterapeuter, fysioterapeuter. I tillegg kommer hjelpepleiere og andre som arbeider nært innpå pasientene i den daglige virksomheten.

En kan ellers ha målgrupper innen andre sektorer i helsevesenet: allmennleger, fysioterapeuter, personell på helsestasjoner osv..

Målgrupper kan også være utenfor helsevesenet: lærere, politi og andre som har med mennesker å gjøre.

Frivillige organisasjoner og foreninger kan komme med ønsker om foredrag og opplysningsinnslag i forbindelse med møter og tilstelninger, og disse må regnes som en viktig målgruppe i seg selv.

Når en underviser andre yrkesgrupper i psykodynamisk forståelse, er identifiseringsgrunnlaget annerledes enn når en underviser i psykoterapi. Psykodynamisk forståelse skal anvendes innenfor andre rammer enn de psykoterapeutiske. Dette er en spesiell utfordring.

Målsetting
Det kan være flere målsettinger med formidling av psykodynamisk forståelse. I klinisk sammenheng kan symptomer og diagnoser bli forstått i et utvidet perspektiv som kan være nyttig for behandlingen. Ellers kan forståelse av alminnelige menneskers motiver, utviklingsforløp, følelser og avvergeformer virker reduserende på fordommer og konfliktforhold. Innblikk i psykodynamisk forståelse kan vekke interesse og sans for dypere innsikt i mennesker generelt, det har en egenverdi.

Innhold
En skiller mellom psykodynamisk forståelse og anvendelse av denne forståelsen, slik den for eksempel blir anvendt i psykoterapi. Tekniske psykoterapeutiske temaer og den litteraturen som hører til her, er derfor ikke så relevant i denne sammenhengen.

Relevante temaer er

Av utviklingspsykologi er det mange innfallsvinkler i dag, da ulike psykoanalytiske tradisjoner har egne utviklingsteoretiske modeller. Men uansett hva en velger, så er det overordnet å kunne se menneskelige fenomener i utviklingsperspektiv.

Om personlighetspsykologi kan en si det samme. Men et hovedsynspunkt er at personen kan forstås som en organisert enhet, der mange egenskaper, evner, motiver, følelser, uttrykk osv. utgjør et dynamisk samspill, bevisst og ubevisst.

En dynamisk forståelse av diagnoser osv. er spesielt relevant innen psykisk helsevern. Dynamisk forståelse kan virke balanserende og utfyllende i forhold til en deskriptiv og kategoriserende forståelse.

Psykoanalysens historie er et viktig tema på flere måter. Dels er det viktig for å vise at psykoanalysen er en levende intellektuell tradisjon som fornyer seg. Dels er det viktig å vise at den er kulturavhengig og har forandret seg i pakt med historien ellers. Det er også viktig med historie for å kunne tenke kritisk og reflektert.

De følelsene som nevnes her som angst, skyldfølelse osv. er vanlige og inngår i menneskers problemverden, enten dette gjelder dagligproblemer eller de er til stede i alvorlig psykopatologi. Refleksjon over disse følelsene og forståelse av hvilke sammenhenger de oppstår i, kan virke berikende.

Form
Undervisningens form kan være like viktig som innholdet. Formen må tilpasses både målgruppen, målsettingen og innholdet som skal formidles.

En gangs forelesning og foredrag er velkjente former i mange sammenhenger. Når stoffet skal formidles på denne måten, kan en bruke kliniske eksempler, eksempler fra dagliglivet, illustrasjoner fra litteratur og film for å gjøre det levende. Tilsvarende kan en bruke dagligspråk framfor teoretisk terminologi. Gode treffende karakteriseringer og billeduttrykk er bedre enn faglige fremmedord. Når en skal møte en gruppe eller forsamling bare en gang, så er det viktigst å stimulere interesse og vekke nysgjerrighet.

Når psykodynamisk forståelse er ledd i en utdanning, er en best tjent med at en møter gruppen mer enn en gang. Innsikt i psykodynamiske prosesser foregår gjennom utvikling over tid. Det er ikke så mye faktatilegning. Erfaring med å tilegne seg forståelse i samarbeid og utveksling med andre over en viss tidsperiode, der den samme gruppen møtes flere ganger, er å foretrekke, selv om det er få ganger.

Gruppeundervisning egner seg godt over flere ganger, der en fremmer utveksling av måter å forstå og formulere seg på i forhold til det stoffet en vil formidle.

Andre former kan være rollespill og ulike aktive teknikker som bidrar til levendegjøring og bringer stoffet nærmere inn på livet. Men slike former krever særlig omtanke m.h.p. vern av integritet og beskyttelse mot overeksponering.

Behov
Behovet for psykodynamisk forståelse er til stede bl.a. som en motvekt mot en for enkel diagnostisk kategorisering og en for enkel biologisk modelltenkning. Mange savner en dypere og mer nyansert forståelse av menneskers forhold til seg selv og andre. Psykodynamisk forståelse kan neppe kalles en skoleretning, og det er mye anvendt psykodynamisk forståelse som går under andre betegnelser og overskrifter.

Vi ser ingen hensikt i å fremme betegnelsen ”psykodynamisk forståelse” som en ideologisk fanesak. Vi har mer tro på at personer med en langvarig og grundig psykoterapiutdanning kan formidle forståelse under forskjellige overskrifter, bidra til nyansering, avklaring og problematisering som fremmer utvikling og nysgjerrighet overfor de fenomenene vi har med å gjøre.