Bokomtale
Sandra Buechler 2004
Clinical Values
Emotions That Guide Psychoanalytic Treatment
Publ. The Analytic Press, London
ISBN 0-8816-377-1
av Wenche Sortebogen
Med røtter i William Alanson White Instituttet er Sandra Buechler inspirert av både Emma Thompsen og Fromm- Reichmann men særlig er hun inspirert av Fromm og Sullivan .
Hennes tanker har også tatt form gjennom en sterk interesse for litteratur og poesi.
I denne både kloke og optimistiske boken diskuterer hun temaer som alle psykoterapeuter kjenner godt til, men som vi likevel sjelden diskuterer i dybden. Hun hevder at mye psykoanalytisk litteratur informerer mer enn inspirerer, og kultiverer intellektet på bekostning av følelse og ånd (spirit). Hennes perspektiv er således at vi ikke lærer nok om hvordan vi skal gjøre våre terapier levende og bevegende for både pasient og terapeut.
Iboende i psykoanalyse/psykoterapi er en kamp på liv og død, påpeker hun. Prosessen krever enormt både av energi og forpliktelse av begge parter. Hun mener vi er dårlig rustet som terapeuter hvis vi ikke har mer å tilby enn et utall forskjellige perspektiv.
En sterk innflytelse på hennes eget arbeid er ”emotion theory” (Izard 1971,1972,1977, Buechler og Izard, 1980) I følge denne emosjonsteorien er emosjoner grunnleggende adaptive, og essensielle, d.v.s., ikke reduserbare. Hun poengterer at emosjoner er de mest kraftfulle modulatorer av andre emosjoner. For eksempel kan nysgjerrighet modulere sinne eller frykt. Emosjoner motiverer og er sentrale i vårt selvbilde og selvfølelse. Emosjonsteorien har direkte klinisk anvendbarhet, som hun tydeliggjør svært godt i denne boken,
Åtte kapitler dreier seg om hver og en av de emosjonene hun anser som essensielle for en klinikers ”aliveness”, m.a.o. emosjoner som holder oss levende som terapeuter. Det handler om nysgjerrighet og håp, og å kunne hjelpe dette frem i pasienten også.
Dernest godhet eller varme( kindness), som hun mener vi ofte er redde for å vise. Mot, fremhever hun som viktig å støtte opp under i pasienten, men også som essensielt i terapeuten. Hun påpeker at det krever stort mot å ta ansvar for alle avgjørelsene( med feil og mangler) som terapeuter stadig står overfor.
Kapittel fem handler om målrettethet, eller fornemmelse av meningsfylthet (purpose), som hun bl.a. diskuterer i forhold til terapeutisk nøytralitet. Hun ender med et amalgam ; ”passionate neutrality”. Hun fremhever at hvordan vi selv ”lever terapitimen” formidler til pasienten hva som gir oss mål og mening. Vi eksponerer oss for pasienten og vi må sette liv foran imago, demonstrere en modig integritet.
Hun diskuterer i denne forbindelse hvordan psykoterapi med nødvendighet er skam induserende for pasienten.
Behandlingsposisjonen krever også emosjonell balanse, som hun kobler opp mot empati begrepet. Hun poengterer at empati er mer enn en nøyaktig registrering og speiling av emosjoner. Empatien er også en kompensatorisk prosess, en emosjonell balansering fra terapeutens side, som pasienten kan identifisere seg med.
Dernest skriver hun om evnen til å bære tap, om depresjon og normal sorg. Og om alle tap av relasjoner vi må bære som terapeuter.
Siste kapittel har hun viet integritet.
Boken er meget leseverdig, nyansert, subtil og tankefull om uutalte og essensielle aspekter av psykoterapi.