av Rune Johansen

 

Den 18. og 19. april i år kommer Glen O. Gabbard til Norge for å holde seminar, et seminar som Institutt for Psykoterapi er medarrangør i. Seminarets tittel er: ”What does neuroscience contribute to psychotherapeutic thinking and practice” Innholdet kommer som en naturlig oppfølging av Instituttets forskjellige medlemsseminarer i løpet av det siste året; om nevropsykoanalyse og nyere nevrovitenskaps betydning for psykoterapi. Samtidig vil seminaret fokusere på andre tema som Gabbard har skrevet om og vært opptatt av; slik som personlighetsforstyrrelser, grenseoverskridelser i psykoterapi og kombinasjonen av psykofarmaka og psykoterapi. Og som en ekstra bonus vil han snakke om film; om psykoterapi i Hollywoodfilmer i et foredrag om kvelden.

Glen O. Gabbard burde ikke trenge noen introduksjon for Instituttets medlemmer. Han er psykiater, psykoanalytiker og forsker.  Han er i dag professor i psykiatri ved Baylor College of Medicine i Houston i Texas. Hans artikler og bøker har vært pensum på både Innføringsseminarer og Videregående seminarer gjennom flere år.  Bøker som ”Long-Term Psychodynamic Psychotherapy” fra 2004, ”Psychodynamic Psychiatry in Clinical Practice”  - fra 1994  ( ny utgave fra 2005), og ”Management of Countertransference with Borderline Patients” fra 1994, (også i dansk utgave). Ved siden av dette har han publisert en rekke artikler om forskjellige tema:  om personlighetsforstyrrelser og behandling, om forståelse av motoverføring og om problemer rundt grenseoverskridelser i psykoterapi.

 Nå i de senere årene har han skrevet flere viktige artikler om nyere nevrovitenskap og psykoterapi; blant andre ”Mind, Brain, and Personality Disorders”, fra 2005 (1).   Denne artikkelen diskuterer dikotomien ”mind” og ”brain”; hvordan det har skapt et skille som nyere nevrovitenskap bekrefter er kunstig. Artikkelen diskuterer også hvordan psykoterapi kan endre genenes uttrykk både hos pasienter med borderline og antisosial personlighets-problematikk. Her diskuterer han betydningen av mentalisering og han beskriver hvordan medikamenter kan lette og åpne opp prosesser i psykoterapi og psykoanalyse.  

Målsettinger i psykoterapi

Gjennom artikkelen som Gabbard skriver sammen med Drew Westen (bildet); i 2003; ”Rethinking therapeutic action” (2) inviterer han til en spennende diskusjon om hva som er målsettinger i psykoterapi; det å skape endringer knyttet til assosiativt minne; deler av det ubevisste implisitte eller prosedurale minnet. Dette er ubevisste prosesser som kopler sammen kognitive, affektive og psykologiske prosesser som er erfaringsbaserte. Ut i fra dette trekker de opp en diskusjon om de teknikker som så skaper terapeutisk endring: Om betydningen av tolkning i overføringen; for å hjelpe pasienten til å skille mellom seg selv og andre. Om betydningen av relasjonen; med vekt på korreksjon av følelsesmessig erfaring, internalisering av nye relasjonelle erfaringer, fremme selvrefleksjon og bevisstgjøring av implisitte relasjonelle mønstre. Ut i fra dette diskuterer de fordeler og ulemper med sekundære strategier som fremmer endring; konfrontering i forskjellige varianter, felles problemløsing, eksponering, grader av selvavsløring (self-disclosure) og mer pedagogiske og sosiale metoder (humor / forklaringer / støtte) som åpner opp forståelsen av pasientens indre verden. Og som en konklusjon peker de på behovet for en fleksibel og trygg terapeut som har tilgang til forskjellige strategier ut i fra hvilken pasient de møter.

Karriæredebut

Gabbard forteller at hans opprinnelige planer ikke inneholdt ambisjoner om å skrive eller forske, han ønsket å være ”en hardtarbeidende psykiater i privat praksis som kjempet med demonene som torturerte den menneskelige sjel” (3). Han opplevde imidlertid at tilbakemeldingen han fikk på sitt godkjenningsarbeid var en anbefaling om å publisere det – og han fikk det akseptert; ”og opplevde å bli sett og at noen trodde på ham”. Han står i dag bak 21 bøker og over 250 artikler – og noen av bøkene har blitt tatt imot som klassikere allerede ved publisering. Ved siden av de bøkene som allerede er nevnt så vil jeg nevne fra de senere år; ”The American Psychiatric Publishing Textbook of Psychoanalysis” fra 2005, ”Oxford Textbook of Psychotherapy” fra 2007 og ”Key Papers in Literature and Psychoanalysis”, også fra 2007.

Psykoterapi i Hollywood

Glen O. Gabbard har andre også sider som har gjort ham kjent, og som gjør ham til et spennende bekjentskap utenfor det psykoterapeutiske miljøet. I 1987 ga han ut boken ”Psychiatry and the Cinema” sammen med broren Kris Gabbard (i ny og revidert utgave i 1999). Boken er en grundig gjennomgang av psykiatrien (”psykiatrien” her er hele bredden av fagfeltet og favner alle faggrupper, særlig psykoterapeuter) i amerikansk film, helt tilbake til tidlig 1900-tall og fram til i dag. Første del ser på psykiatrien framstilt på film, og andre del ser på film fra forskjellige psykiatriske (og filosofiske) teoretiske synsvinkler. Gabbard sier i et intervju at det er sjelden psykiatri og psykiatrisk behandling framstilles med grundighet og forsøk på etterrettelighet.  Men han framhever positivt filmer som ''I Never Promised You a Rose Garden, '' basert på Hannah Greenbergs bok, og ”A Beautiful Mind”, om matematikeren John Forbes Nash jr som hadde schizofreni og som vant Nobelprisen i økonomi i 1994. Gabbard hadde lenge vært redaktør for temadelen om film og psykoanalyse i International Journal of Psychoanalysis. I 2001 var han redaktør av boken ”Psychoanalysis and Film”; en bok med artikler fra tidsskriftspalten som omtaler filmer ut i fra en rekke psykoanalytisk teoretiske forståelser.  Denne artikkel rekken gir mange filmer en ny og spennende vinkling; inspirerende både for å lete opp filmer man ikke har sett, men også for å se kjente filmer på nytt på en annen måte. 

The psychology of the Sopranos

 I 2002 kommer den boken som åpner opp for at Gabbard blir kjent for et stort publikum; han utgir ”The Psychology of the Sopranos: Love, Death, Desire and Betrayal in America's Favorite Gangster Family”. Den tar for seg de tre første sesongene av Sopranos, med siktemål å være en bok for et publikum utenfor fagfeltet. Den forutsetter å ha fulgt med på serien, om mafiabossen Tony Soprano og hans behandling hos Dr. Melfi for sine panikkanfall. Gabbard er opptatt av at denne serien forteller folk mer om psykoterapi enn de kan få informasjon om fra noe annet sted. Og boken blir del av noe av det som ser ut til å være Gabbards ”prosjekt”; å formidle, entusiastisk, om hva psykoterapi er – om det er til fagfolk eller til folk flest. 

Lærer i mange sammenhenger

Glen O. Gabbard er i dag professor i psykiatri ved Baylor College of Medicine. Han er også klinisk leder ved den psykiatriske klinikken samme sted.  Baylor College of Medicine og Baylor Clinic ligger i Houston i Texas; et medisinsk senter som har knyttet til seg den kjente Menninger-klinikken. Gabbard har gjennom mange år hatt forskjellige stillinger ved Menninger-klinikken; han var leder av den kliniske virksomheten, samt professor i psykoanalyse og utdanning. Som nevnt har han vært medredaktør av seksjonen for film og psykoanalyse i International Journal of Psychoanalysis i mange år, og han har vært redaktør av samme tidsskrift fra 2001 til 2007.  Han er medredaktør av American Journal of Psychiatry, og han har vært med i det redaksjonelle rådet i Psychoanalytic Quarterly,

Psychoanalytic Inquiry og Psychoanalytic Dialogues. I den amerikanske psykiater-organisasjonen (APA) har han vært engasjert i undervisning og formidling gjennom en årrekke. Og han har fått gjentatt heder for sitt formidlingsarbeid både til studenter og kandidater i spesialisering til psykiatri. I en moderne internettid er det spennende at man i dag kan knytte seg opp til en innføringsforelesning om prinsipper for psykoterapi; via APAs internettside; der Gabbard foreleser om tema på video (bildet). Hans engasjement i formidling har medført mange æresbevisninger; mange knyttet til arbeid i den amerikanske psykiaterorganisasjonen (1995: Distinguished Psychiatrist Lecturer Award of the American Psychiatric Association / 2004: APA’s Adolf Meyer pris), samt for arbeid i det amerikanske psykoanalytikermiljø (2000: Mary Sigourney Award for frembragende bidrag til psykoanalyse).

Samarbeid om Gabbard til Norge

Til slutt må jeg si litt om at det har vært et spennende (sam-)arbeid som har ført til at vi får møte Glen Gabbard i april. Etter et initiativ fra Norsk psykiatrisk forening ved Ann Færden har det kommet i stand et fellesprosjekt med Institutt for Psykoterapi, Norsk Psykoanalytisk Institutt, Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening, Dagavdelingen ved Ullevål Universitetssykehus og Norsk Psykologforening.  Det har gjort det mulig å samarbeide både om et interessant seminar, men kanskje også å legge grunnlag for et bredere forum som kan samarbeide om å fremme en bredere forståelse av de mange sider av psykoanalytisk basert psykoterapi som vi nyttiggjør oss i daglig arbeid.

1)     Gabbard, Glen O: ”Mind, Brain, and Personality Disorders”, 2005 Am J Psychiatry 162:4, April 2005.

2)       Gabbard, Glen O and Drew Westen;  ”Rethinking therapeutic action” 2003;Int J Psychoanal 2003; 84:823–841.

3)       Kaplan A: Through the Times With Glen O. Gabbard, M.D.  
Psychiatric Times, April 2005, Vol. XXII, Issue 4