Oppdatering av seminarlitteraturen

Orientering om litteraturutvalgets arbeid

Knut Kvittingen, leder

Utarbeidelse av oppdaterte pensumlister til seminarundervisningen har vært en hovedsak for litteraturutvalget i de fire årene utvalget har vært i funksjon. Dette har vært et stort og tidkrevende arbeid.  Ved innføringsseminar var det tidligere gjort viktige oppdateringer av litteraturlisten i forhold til grunnbøker og klassiske tekster.  Men ut over dette var de gamle pensumlistene preget av manglende oppdatering over tid. Samtidslitteraturen var helt fraværende i pensum både for innførings- og videregående seminar.  Pensumlistene ved seminarundervisningen består, som de fleste er kjent med, av en obligatorisk del som forventes lest av alle, del A1 for innføringsseminar og del A2 for videregående seminar og del B, som omfatter anbefalt litteratur for øvrig. 

 Innføringsseminar – A1
Den viktigste oppdateringen ved innføringsseminar er at det, i tillegg til psykoanalysens klassikere, er kommet inn litteratur om sentrale perspektiv i samtidens psykoanalyse, med ulike artikler som har et bredt teoretisk perspektiv.

I tillegg er det gjort et skifte i lærebok i psykoanalytisk prosess og teknikk. ”Pasienten og analytiker” av Joseph Sandler et.al.  har i mange år hatt en sentral plass i undervisningen.  Fra evalueringer ved seminarene de senere årene har det kommet klare ønsker om å finne en arvtaker til Sandler, som av mange kandidater i dag oppleves som lite oversiktlig og vanskelig å lese. Utvalget har derfor valgt å skifte ut Sandler med en mer pedagogisk oversiktlig innføringsbok: Glen O. Gabbards ”Long-Term Psychodynamic Psychotherapy”, samtidig som utvalget anbefaler som valgfri fordypningslitteratur:  1) Gullestad og Killingmos ”Underteksten”, 2) Nancy McWilliams’ ”Psychoanalytic Psychotherapy - A Practioner’s Guide”, eller 3) utvalgte kapitler av  Person et.al. ”Textbook of Psychoanalysis” .  

Utvalget har også omorganisert pensumlisten med inndeling i emner, slik at den er blitt mer pedagogisk oversiktlig og forståelig.

Videregående seminar – A2

Ved videregående seminar bestod det obligatoriske pensum tidligere av noen tekster av Freud og noen kapitler fra Tomä og Kächeles lærebok i psykoanalyse.  For å få en oversikt over den faktiske litteraturbruken gikk litteraturutvalget gjennom de siste seks videregående seminarene for å se om det var noe felles litteratur som gikk igjen på de ulike seminarene. Det overraskende funnet var at det så å si ikke eksisterte noen slik felles litteratur mellom seminarene!  Utvalget oppfattet dette som en uheldig situasjon for Instituttet, utad i forhold til markedsføring av utdanningen og rekruttering av nye søkere, og innad i forhold til Instituttets behov for en organisert utdanning med mulighet for en systematisk evaluering av seminarundervisningen, og i forhold til behovet for å skape et faglig fellesskap og kommunikasjon mellom kandidater ved de ulike seminarene.   Utvalget informerte om sitt arbeid og la frem sentrale problemstillinger til drøfting på lærermøter: Skal det være et felles obligatorisk kjernepensum ved videregående seminar? Hva skal det bestå av? Hvor stort plass skal dette pensum ta?  Utvalget fikk tilslutning til at det ved videregående seminar skal være et obligatorisk kjernepensum, der det interpersonlige perspektiv og den europeiske objektrelasjonstradisjon skal stå sentralt, og der samtidslitteratur skal ha en likeverdig plass ved siden av den klassiske litteraturen.  Det obligatoriske pensum skal ikke ta så stor plass at det ikke er anledning til fordype seg i annen litteratur som lærer og seminargruppe finner viktig.  Det har ikke vært utvalgets intensjon at en slik prioritering skal bety å sette noe opp mot noe annet, for eksempel klassisk litteratur mot samtidslitteratur eller et interpersonlig perspektiv mot et klassisk perspektiv, hvis det sistnevnte i det hele tatt er meningsfylt i dagens psykoanalyse, som er preget av pluralisme.  De tradisjonelle skillelinjene mellom skoleretninger er i ferd med å bli borte. Hele det psykoanalytiske teorifeltet har i økende grad beveget seg mot en relasjonell, intersubjektiv og sosialkonstruktivistisk forståelse. Det er i dag en stor grad av felles erkjennelse av at det psykoanalytiske møtet er gjensidig skapt mellom to aktive deltakere, der både pasient og terapeuts subjektivitet bidrar til form og innhold i dialogen.  I analytisk litteratur legges det i dag stadig større vekt på betydningen av enactments i terapisituasjonen.  Samtidig er det ulik oppfatning av hvilke implikasjoner denne innsikten har i forhold til vår terapeutiske praksis.  I pensumlisten har utvalget forsøkt å få denne samtidsdebatten illustrert. Et eksempel er diskusjonen mellom John Steiner og  Edgar Levenson, med utgangspunkt i Steiners artikkel  ”Interpretative enactments and the analytic setting”. Et annet eksempel er Patrick Casements artikkel ”To hold or not to hold a patient’s hand: Further reflections”, som oppsummerer en debatt i Psychoanalytic Inquiry fra et samtidsperspektiv på dette tema, med utgangspunkt i Casements artikkel fra 1982 "Some pressures on the analyst for physical contact during the reliving of an early psychic trauma".  
Utvalgets hensikt med et obligatorisk kjernepensum ved videregående seminar er:
1) Tydeliggjøre Instituttets faglige forankring i de internasjonale organisasjonene IFPS og EFPP som Instituttet er medlem av.
2) Tydeliggjøre hvordan den interpersonlige psykoanalysen og objektrelasjonsteorien fra tidlig av har arbeidet med de tema som er sentrale i samtidslitteraturen i dag.
3) Tydeliggjøre hvordan Instituttet har vært tidlig ute i denne utviklingen ved å sette slike faglige problemstillinger i fokus.  Interpersonlig psykoanalyse og objektrelasjonsteori har alltid stått sentralt i undervisningen ved Instituttet.  På innføringsseminar var Frida Fromm-Reichmanns ”Principles of Psychoanalytic Psychotherapy” selve grunnmuren i psykoterapiutdanningen for flere “generasjoner” av kandidater. Senere fikk Ludvig Igras ”Objektrelasjoner og psykoterapi” og Joseph Sandler et al ”Pasienten og analytikeren” en tilsvarende sentral rolle i grunnutdanningen. For den videregående utdanningen og medlemsgruppen har det vært en fruktbar og nær kontakt med William-Alanson White Instituttet i New York.  Hvis noe annet institutt skal kunne regnes som Instituttets vennskapsinstitutt, må det være WAW.  Seminargrupper har reist på besøk, og sentrale personer der har gjort en stor innsats for Instituttet, og fått æresmedlemskap for dette.
4) Bidra til en pålitelig og systematisk evaluering av seminarlitteraturen.
5) Felles lesing og kunnskap kan bidra til kommunikasjon og felleskapsfølelse kandidatene/medlemmene imellom.

 

Del B – Anbefalt litteratur for øvrig
Den tidligere listen over anbefalt litteratur var preget av manglende oppdatering over tid, med mye eldre litteratur som burde skiftes ut, samtidig som listen innholdt viktig klassisk litteratur som burde beholdes. Utvalget valgte å starte fra grunnen av og har nå laget en helt ny liste ut fra en disposisjon rundt følgende emner:

Kasusformulering og personlighetsvurdering
Egnethet
Terapeutkvaliteter og pasient-terapeut-match
Prosess og teknikk i psykoanalytisk psykoterapi

Den psykoanalytiske psykologi

Psykoanalytiske perspektiv på psykiske lidelser

Religion, samfunn, kultur
Etikk
Psykoterapiforskning
Psykodynamisk korttidsterapi
Biografisk litteratur

Arbeidet er i avslutningsfasen og hele den nye pensumlisten, inkludert del B vil være tilgjengelig i løpet av kort tid. Litteraturlisten ligger på hjemmesiden på denne adressen: http://www.instpsyk.no/utdanning/pensumliste.htm

 

Formidling av litteratur til medlemmer og kandidater er en viktig oppgave for utvalget fremover. Utvalget har tatt initiativ til at Instituttet inngår gruppeabonnement på PEP Web. Dette er nå etablert og kan være en viktig stimulering til, og et uvurderlig hjelpemiddel i forhold til skriving, publisering, forskning, undervisning og generell faglig fordypning og oppdatering. Det vil også gjøre det mulig å bruke Instituttets hjemmeside i større grad til litteraturformidling både i seminarundervisningen og i forhold til medlemsgruppen.  Den nye pensumlisten for seminarundervisningen kan forhåpentligvis også være et bidrag til medlemmer og kandidatmedlemmer ved Instituttet i forhold til den enkeltes arbeid med å holde seg faglig oppdatert.