Det nærværende objektet og den gåtefulle innsiden. Om Donald Meltzers estetiske konflikt.

Mona Semb (UE)

Onsdag 11 november 2009 hadde vi fagmøte på Instituttet med et av våre medlemmer, lege Jon Morgan Stokkeland fra Stavanger, i hovedrollen. Han holdt et meget tankevekkende foredrag, og med sin undrende og humoristiske tone inspirerte han de mange tilhørerne til en god utveksling av tanker og refleksjoner etterpå. Jeg vil i det følgende forsøke å gjengi noe av innholdet i foredraget om Meltzers estetiske konflikt.

Jon Morgan Stokkeland viste til Meltzers utsagn om at mange av psykoanalysens erkjennelser er foregrepet i skjønnlitteraturen og kunsten. Med utgangspunkt i King Lear av Shakespeare, hvor kongens yngste datter nekter å etterkomme oppfordringen til døtrene om å fortelle hvem av dem som elsker ham høyest, selv om hun faktisk er svært glad i faren sin, prøver kanskje Shakespeare å fortelle oss at ingen kan herske over kjærligheten.

Meltzer skrev om den estetiske konflikt i boka The Apprehension of Beauty, og Stokkeland mente fenomenet har karakter av noe man fordyper seg i, og vender tilbake til, som noe som ikke er kartlagt en gang for alle. Den estetiske konflikten har å gjøre med det nærværende objektet, og om hvorvidt det er samsvar mellom utsiden av objektet – det som vi har direkte tilgang til gjennom sansene våre – og dets gåtefulle innside, som vi bare kan nå på en indirekte måte, gjennom vår forestillingsevne. Stokkeland viste til at det fraværende objektet har fått stor oppmerksomhet i psykoanalysen. Meltzer påpeker imidlertid at også det nærværende objektet representerer en voldsom utfordring for det gryende sinn. Når babyen ser mors ansikt, kjenner lukten av henne og hører stemmen hennes -  når babyens sinn møter et annet sinn – utgår det en estetisk appell fra mor som har en overveldende virkning på babyen. I beste fall gir det opphav til følelser og fantasier om hva som befinner seg bak mors vakre ytre, hva mors sinn rommer av tanker og følelser: Hva synes hun om meg? Synes hun at jeg er fin? Vil hun ha meg? Selv med en bekreftende feiring av babyens eksistens vil den estetiske konflikten være der: Er det samsvar mellom det foreldrene viser og sier, og det de virkelig mener og føler inne i seg? ”But is it beautiful inside?” spør Meltzer. Undringen over hvordan det ser ut på innsiden er ifølge ham opphavet til at mennesket forholder seg til spørsmålet om mening. Vi kan undre oss over hva det er ved et ansikt som er så fortryllende, og undre oss over hva skjønnheten består i. Og den er et mysterium. Skjønnheten vekker en interesse av lidenskapelig natur, den er en igangsetter av søken etter svar. Samtidig kan det være noe ved skjønnhetens vesen som skremmer oss, får oss til å slå blikket ned, ta noen steg tilbake. Det kan være det gåtefulle ved den andre, meningen med et lite smil, som vi ikke vet hva betyr. Kjærligheten, begjæret eller hatet hos den andre kan aldri erkjennes direkte, men må fortolkes ved hjelp av vår forestillingsevne – gjennom det sansbare. Dette innebærer å holde ut det vi ikke kan vite, å vente på svar fra vår egen innside, svar som skapes gjennom forløp vi ikke kan kontrollere. Vi må ha tillit til at gode indre objekter hjelper oss med å danne mening, det som Bion kaller alfa-funksjonen.

I den postkleinianske tenkningen står drømmelivet sentralt. Meltzer kaller drømmen for teateret der mening skapes – gjennom de gåtefulle drømmeprosessene dannes det bilder og symboler som gjør det mulig for oss å tenke over hva vi føler, og forstå hva som foregår mellom oss og andre mennesker. Det at vi ikke kan styre disse forløpene, men tålmodig må vente på at noe godt og skapende inne i oss danner mening, det betyr at noe er vanskelig og innebærer en estetisk konflikt. Erkjennelsen av forgjengelighetens og sorgens vilkår som betingelse for skjønnheten utgjør en del av den estetiske konflikten, men for Meltzer ligger hovedvekten på den gåtefulle innsiden. Usikkerheten på om innsiden samsvarer med utsiden gjør oss sårbare for tvil og mistanker, sårbare på en måte som kan bidra til at håpet og tilliten svekkes. Det blir derfor av avgjørende betydning på hvilke måter man utforsker objektet. En god erkjennelsestørst respekterer objektets integritet. Den drives fram av det lidenskapelige ønsket om å kjenne og bli kjent av den andre, og den har som betingelse at objektet gis sin frihet. Kunnskapstørsten stammer fra beundringen og ærefrykten over verdens og objektets skjønnhet, og utforskningen skjer på en respektfull måte. Den andre formen for erkjennelsestørst drives av angst, søker feil ved objektet, og den forsøker å trenge inn i og kontrollere objektet, uten omtanke for den andre. Meltzer påpeker hvordan den gåtefulle innsiden kan være en mektig ansporing til utvikling av tenkning, undring, og søken etter å utgrunne verdens skjønnhet og mysterium. Den estetiske appellen som utgår fra det nærværende objektet bidrar til å igangsette symboliseringsprosessene, og dermed sinnets utvikling og vekst. Vi trenger symboldannelsen for å tenke om ikke bare fraværet, men også det overveldende ved nærværet. Fordi babyen ikke selv kan bedømme hva innsiden inneholder, må den vente på budskap fra sin egen innside, - og vente på mors hjelp med å bearbeide inntrykkene. Bion og Meltzer knytter denne ventingen til poeten John Keats utsagn om negativ kapabilitet, - evnen til å utholde usikkerhet. Ved å bli bedre kjent med andre, risikerer man også at andre blir bedre kjent med en selv. En av de viktigste elementer i den estetiske konflikten er ifølge Stokkeland å ta sjansen på at ens kjærlighet blir gjengjeldt; at den som våger å elske, vil bli elsket igjen. Skjønnheten innehar en uforutsigbarhet som innebærer en utfordring om å tørre å hengi seg, og la det estetiske objektets innflytelse virke på en, for så å vente tålmodig på at den ubevisste og ikke kontrollerbare symboldannelsen skal iverksettes slik at vi kan tenke og ta inn over oss virkningen av det vi står overfor. Stokkeland refererte til at selvet er grunnleggende avhengig av de gode indre objekter, noe som av de fleste vil oppleves som en uhyre utsatt posisjon.

Meltzer viser til at selvet må gi objektet dets frihet, bare slik kan objektet skjenke sine gaver. Foredragsholderen trakk inn etiske elementer og brukte ordet takknemlighetsgjeld, hvor takknemlighet hører til området for å gi og ta imot, mens gjeld har å gjøre med byttehandelslogikken. På grunn av usikkerheten knyttet til å vente på det spontane uttrykket for takknemlighet, fordi vi ikke vet om takknemligheten vil melde seg, kan vi komme til å overta kontrollen over forløpet ved bevisste, overlagte handlinger. Noe som kan komme til å forpurre en mer ekte og kraftfull respons. Slik prøver kanskje King Lear å kontrollere gavegivningen, både sine egne følelser og døtrenes reaksjoner. Han vil kontrollere den emosjonelle responsen han ønsker seg, og kommer dermed i skade for å ødelegge enhver mulighet for et ekte og oppriktig svar. Det kan også hende at kongen gjør dette med viten og vilje, kanskje for å unngå en situasjon der det blir åpenbart at noen faktisk er glad i ham. Kanskje frykter kongen kjærligheten, og sørger for at den yngste datteren umulig kan vise hvor glad hun er i ham, fordi det da kan bli åpenbart at han ikke selv rommer en slik kjærlighet. Og Stokkeland trakk til sist fram den sorgfulle erkjennelsen som ligger, ikke i å tape brystet,  men i å måtte oppgi illusjonen om å eie det, illusjonen om at babyen og mor er ett, at andre står til ens forføyning, som del av en selv. Det handler ikke om en tapt gullalder sammen med brystet, men om å løse utviklingsmessige oppgaver som å kunne respektere at den andre er forskjellig fra en selv, har sine egne behov og begjær, sin egen subjektivitet. Selv om vi er forskjellige er det mulig å dele, og dette er berikende og noe av det fineste i livet, sa Stokkeland. Og slik kunne vi oppleve foredraget om den estetiske konflikt, og de mange interessante refleksjonene etterpå.