Undervisningsplan

INNLEDNING

Undervisningsplanen beskriver overordnet målsetting for Instituttets utdanningsprogram, faglig forankring, tematiske prioriteringer, arbeidsmetoder i utdanningen, samt utdanningens rammebetingelser.

Utdanningen omfatter: 

Planen skal danne utgangspunkt for lærerne i planleggingen av undervisningen, være til orientering for kandidatene i utdanningen, og til informasjon for andre om Instituttets utdanningsprogram.

1. OVERORDNET MÅLSETTING FOR UTDANNINGEN

Institutt for Psykoterapi gir utdanning i individuell psykoanalytisk psykoterapi og anlegger et humanistisk, dynamisk perspektiv på menneskelig eksistens generelt, og på årsaker, utvikling og behandling av psykopatologi.

Utdanningen skal legge grunnlag for å arbeide psykoterapeutisk ut fra psykoanalytisk orienterte holdninger med de fleste pasientgrupper i og utenfor institusjonssammenheng. Fokus er derfor ikke primært en pasients egnethet for en fastlagt form for psykoterapi, men at rammer og intervensjoner tilpasses pasientens forutsetninger og livssituasjon. For å nå denne målsetting er en grundig generell utdanning nødvendig.

2.  FAGLIG FORANKRING

Den teoretiske forståelse av personligheten, personlighetens utvikling, årsaker til og utforming av psykopatologi har forankring i anerkjent psykoanalytisk teori. Sentralt i psykoanalytisk psykoterapi er å forstå pasientens intrapsykiske liv slik det utspiller seg i forhold til andre mennesker. Spesielt vil arbeidet med å forstå samspillet mellom pasient og terapeut (overføring-motoverføring) være en viktig innfallsport til dette. I forståelsen av pasient/terapeutforholdet ligger også erkjennelse av at begge aktører i dette forhold opplever og reagerer ut fra egen bakgrunn, behov og livssituasjon samt at begge parter påvirker hverandre.

Det viktigste utgangspunkt for forståelse av psykiske problemer er hvordan de viser seg i pasientens mellommenneskelige relasjoner. Utvikling av kandidatens forståelse av og evne til å arbeide med forholdet mellom seg og pasienten blir derfor en hovedmålsetting både for den teoretiske og behandlingstekniske del av utdanningen.

Erkjennelse av at psykiske og fysiske reaksjoner også har røtter i faktorer utenfor vår oppmerksomhet («det ubevisste») er helt sentral i arbeidet med å forstå pasientens indre liv, samspillet med andre mennesker og psykopatologiske reaksjoner.

Evne til utvidet erkjennelse, til å anlegge nye perspektiver, til å gjøre endringer i sin tilværelse vil alltid være viktige behandlingsmål. I arbeidet mot disse målene vil intensiteten og omfanget av å forstå ubevisste faktorer og samspillet med pasienten bestemmes av arten av pasientens problem, målsetting, hvilket tidsperspektiv man har for behandlingen og pasientens totale livssituasjon.

Instituttet er bredt orientert i forhold til forståelse av personligheten og dens utvikling, årsaker til psykopatologi og behandlingstekniske spørsmål. Det er et mål at kandidaten får forståelse av de viktigste strømninger slik de fremstår i dag, og hvilken historisk bakgrunn de har. Kandidaten skal oppfordres til å finne den form og tenkning som kjennes mest naturlig for ham selv.

3. UTDANNINGENS RAMMEBETINGELSER

Generelt

Utdanningen er tilpasset internasjonale rammebetingelser slik de er nedfelt i regelverket for IFPS (International Federation of Psychoanalytic Societies) og EFPP (European Federation of Psychoanalytic Psychotherapy in the Public Sector)

Instituttets målsetting om å kunne tilby utdanning til deltakerne fra alle landets regioner nødvendiggjør en viss fleksibilitet i forhold til internasjonale standarder.

Opptaksbetingelser

  • Kandidaten må være lege eller psykolog med minst 2 års relevant klinisk praksis med voksent klientell etter sin grunnutdanning.
  • Det forutsettes at kandidaten i tiden under Instituttets utdanningsprogram befinner seg i en arbeidssituasjon der det er mulig å arbeide psykoterapeutisk med pasienter ut fra utdanningens målsetting.
  • Ved opptak til videregående seminar vil søkers gjennomføring av innføringsseminaret bli vurdert av Utvalg for Kandidatutdanning. Forutsetning for opptak er anbefaling fra veileder og seminarleder.
  • Søkere må være villig til å gjennomgå et personlig intervju i regi av Utvalg for Kandidatutdanning dersom man finner dette nødvendig.
  • Kandidater som ønsker å gjennomføre videregående seminar oppfordres til å søke opptak om dette så snart som mulig etter avsluttet innføringsseminar. Ansiennitet for opptak etter avsluttet gjennomføring av innføringsseminar meritterer ikke utover en 4 års periode.
  • Det skal ved opptak tas et visst hensyn til profesjons-, kjønns- og geografisk fordeling.
  • Øvre aldersgrense ved opptak til innføringsseminar er 50 år.

 

Seminarundervisningen

Innføringsseminar:

Har en varighet på 2 år, der målsettingen er:

  • Skape interesse for og forståelse for psykoanalytisk orientert tenke- og arbeidsmåte.
  • Danne utgangspunkt for deltakelse i videregående seminar.

             Undervisningstimetallet er 180 timer.

Videregående seminar:

Har en varighet av 2 år, der målsettingen er:

  • Å videreføre og utdype lærestoffet fra innføringsseminar, med en større vekt på det kliniske aspektet 
  • Å gjøre kandidatene i stand til å arbeide selvstendig psykoterapeutisk med ulike pasientkategorier.

Undervisningstimetallet er 200 timer

Ved begge seminartyper forutsettes gjennomgang og diskusjon av litteratur samt gjennomgang av skriftlige utdrag av behandlingstimer som kandidatene fremlegger.

En søker å koordinere fokus på pasientmaterialet med litteraturstoffet i størst mulig grad.

Undervisningen foregår i grupper med 6-8 deltakere.

Godkjenning av seminardeltakelsen forutsetter at fravær ikke overstiger 20 % av undervisningstiden.

4. TEMA DET UNDERVISES I

Psykoanalysens historie og forgrunnsfigurer

Freuds tidlige teorier og den senere utvikling av disse. Den historiske sammenheng psykoanalysens fremvekst skjedde i, og sentrale pionerer innenfor klassisk psykoanalyse.

Personlighetens psykologi

  • Klassisk psykoanalytisk teori, herunder begreper som drift, konflikt, regresjon, fiksering, psykisk struktur, overføring, motoverføring, adaptasjon, autonomi.
  • Objektrelasjonsteori: Internalisering, identifisering, dannelsen av indre objekter og objektrelasjoner, tilknytning (attachment).
  • Selvpsykologiske teorier
  • Interpersonlig teori.

Psykoanalytisk utviklingsteori

Hovedtyngden av utviklingspsykologien som eget tema plasseres i innføringsseminaret. Det forutsettes en bred gjennomgang av ulike teorier og tradisjoner. Sentrale teoretikere er Freud, Erikson, Klein, Winnicott, Bowlby, Mahler og D. Stern.

Psykopatologi

Psykoanalyse og psykoanalytisk psykoterapi utviklet seg primært i arbeidet med å forstå og behandle ulike psykopatologiske reaksjoner.

Det tas sikte på å belyse Freuds forståelse av de grunnleggende forhold og dynamikken i psykopatologiske reaksjoner og hvordan senere utvikling innen psykoanalysen bl.a. objektrelasjonsteori, selvpsykologi og interpersonlige synspunkter har ført til nyere forståelse av psykodynamiske prosesser og årsaksforhold ved en rekke ulike karakter- og symptomdannelser.  

  Ubevisste prosesser

Forståelse av ubevisste prosesser både som intrapsykiske fenomener og slik de utspiller seg i samspillet mellom pasient og terapeut. Ulike teorier om ubevisst mentalt liv belyses.

 Kjønn, identitet og seksualitet

Ulike teorier om kjønnsidentitet, seksuell legning og seksuelle avvik gjennomgåes.

 Vitenskapssyn og forskningsmetoder

Det vitenskapssyn som ligger til grunn har implikasjoner for forståelsen av kliniske data, teoriutforming og terapeutisk teknikk. Kandidatene gis innføring i hvordan vitenskapelige tradisjoner med utgangspunkt i positivisme, hermeneutikk, konstruktivisme o.a. har konsekvenser for teoretisk forståelse og psykoterapeutisk arbeidsmåte.

  Psykoterapeutiske målsettinger og arbeidsmetoder

  • Evaluering med henblikk på psykoterapi: Personlighetsbeskrivelse, psykodynamisk formulering av pasients problem, rammer for behandling og kontrakter. Faser i behandlingen: Om å innlede behandling, mellomfase, avslutningsfase.
  • Psykoterapeutiske holdninger: Om empati, nøytralitet og om å skape en trygg atmosfære. Aktiv lytting. Frittflytende versus fokusert oppmerksomhet. Den skjulte mening i pasientens kommunikasjon.
  • Prosessbegreper: Terapeutisk allianse, overføring, motoverføring, motstand, negativ terapeutisk reaksjon og agering. Det gis innføring i hvordan begrepene har oppstått og utviklet seg.
  • Intervensjoner: Påpeking, klargjøring, tolkning, bekreftelse, anerkjennelse, taushet, holding, containing, konstruksjoner, rekonstruksjoner og gjennomarbeiding. Det undervises i hvordan forskjellige terapeutiske tradisjoner vektlegger ulike faktorer. 
  • Endringsskapende faktorer: Innsikt, relasjon, erindring, katarsis, gjennomarbeiding, sorgarbeid og nylæring. Det skal diskuteres hvordan ulike personlighetsstrukturer reagerer på ulike intervensjoner og hva som virker endringsbefordrende i denne sammenheng.

 

 INNFØRINGSSEMINAR

Innføringsseminaret er et teoretisk/klinisk seminar. Den utvalgte teori vil bli drøftet og belyst, og søkt anvendt i gjennomgangen av det kliniske pasientmateriale kandidaten fremlegger. Pasienter der prosessbegreper som motstand og overføring kan synliggjøres og arbeides med, og der den terapeut-iske allianse kan bygges opp og etableres, prioriteres i denne fase av utdanningen.

Kandidaten gis grunnleggende innføring i personlighetsbegrepet der strukturelle og funksjonelle forhold fokuseres. Ulike motivasjonelle faktorer diskuteres og gjennomgås. I første omgang gjelder dette klassisk psykoanalytisk teori og objektrelasjonstenking.  Det gis innføring i hovedtekkene ved drifts/egopsykologien og det tas sikte på å gi en oversikt over utviklingen av denne tradisjon.

Videre skal det gis en innføring i fremveksten av objektrelasjonstenkning og hvilke forgrunnsfigurer som startet utviklingen av denne.

Selv om drifts/egopsykologien og femveksten av objektrelasjonstenkning gis prioritet i innføringsseminaret vil også synspunkter fra andre tradisjoner bli tatt opp. Dette gjelder spesielt grunnleggende elementer i selvpsykologien og interpersonlige synspunkter. En anser dog at disse kommer inn med større tyngde i forbindelse med videregående seminar.

Innføringsseminaret vil vektlegge en generell forståelse av dynamikken i forbindelse med psykopatologi. Hovedlinjene i den klassiske oppfatning av symptomdannelse på basis av intrasystemisk konflikt studeres. En ser også på hva som ligger i begrepet intersystemisk konflikt og hvordan slik konflikt skaper forstyrrelser i egenopplevelsen, forholdet til andre mennesker og affektive reaksjoner. En forsøker ������ danne seg forståelse av hvordan ulike psykiske utviklingsnivåer (strukturelt nivå) står i relasjon til patologiutforming. Konfliktpatologi versus mangelpatologi belyses. En anser også at det er viktig å introdusere noe av objektrelasjonstenkningens- og andre synspunkter på psykopatologi.

Målet er å vinne innsikt i de grunnleggende dynamiske prinsipper ved psykopatologi og å forstå hvordan individets samspill med omgivelsene fører til patologiske reaksjoner. 

Pasientbehandling under veiledning

Kandidatene forutsettes �� ha pasientbehandling under individuell veiledning gjennom hele seminartiden, omfattende minimum 2 pasienter. Behandlingsfrekvensen skal minimum være 2 timer ukentlig. Disse timene skal være på ulike ukedager. Det skal legges betydelig vekt på at veiledningen dekker evaluering med henblikk på psykoterapi, behandlingskontrakt og behandlingens innledningsfase.

Det påhviler veileder å hjelpe kandidaten med å evaluere og velge ut pasienter som kan danne grunnlag for en best mulig læringsprosess både for den enkelte kandidat og seminargruppen. Behandlingene skal være ”open-ended”, dvs skal gjennomføres ut fra sin egen prosess uten på forhånd tidsbegrenset varighet. I tillegg oppfordres kandidatene til å skaffe seg noe erfaring med pasienter der målsetting og behandling er mer begrenset i frekvens og omfang. Behandlingene danner grunnlag for den kliniske fremlegging i seminaret.

Veiledningen skal omfatte minimum 70 timer. Skulle det være nødvendig å skifte veileder må Instituttet på forhånd godkjenne slikt skifte før ny veiledningskontakt etableres. For at en veiledningsbolk skal godkjennes må denne minimum omfatte 20 timer.

Dersom veileder mener at veiledning utover Instituttets minstekrav er nødvendig for å godkjenne en kandidats arbeid, skal Instituttets ledelse skriftlig underrettes om dette, og kandidaten kan da pålegges ytterligere veiledning.

Veileder skal i alle tilfelle i sin skriftlige attestasjon for veiledningen gi vurdering av om kandidaten har vist tilfredsstillende progresjon i arbeidet, og om grunnlaget for godkjenning, eventuelt egnethet for oppstart til videregående seminar.

Kompetansekrav for godkjenning av veileder ved de ulike seminartyper er gitt i egne vedtekter.

Litteraturbruk

Litteraturutvalget skal på en balansert måte avspeile intensjonene i undervisningsplanen. Den obligatoriske litteratur skal sikre en viss homogenitet i teoristoffet med tanke på at innføringsseminaret legger grunnlag for videregående seminar. Mye av litteraturen gjennomgås i forbindelse med seminarundervisningen, men det forutsettes også at kandidatene må lese en del på egen hånd.

Det foreligger en egen litteraturliste.

SPESIALSEMINARER

Arbeidet foregår dels i den vanlige seminargruppen. Det avsettes  en weekendsamling (10 timer) som brukes til forelesning og diskusjon over sentrale temaer innen området, herunder resultater fra nyere forskning. Fagpersoner med spesiell kompetanse vil i denne sammenheng være forelesere, og samlingene vil omfatte flere seminargrupper på en gang.

Det er sammenheng mellom vitenskapsteoretisk syn og forståelse av kliniske data, teoriutforming og behandlingsteknikk. Problemstillingen vil med jevne mellomrom dukke opp i teoretiske og kliniske diskusjoner, men det er også behov for et mer systematisk blikk på temaet. Det avsettes derfor en weekendsamling (10 timer) som brukes til forelesninger og diskusjon over sentrale aspekter i denne sammenheng. Fagpersoner med spesiell kompetanse vil være forelesere og samlingene vil omfatte flere seminargrupper på en gang. Denne samling foregår i løpet av tredje semester.

 

 VIDEREGÅENDE SEMINAR

Videregående seminar er i likhet med innføringsseminaret et teoretisk/klinisk seminar. Det kliniske vektlegges i større grad enn ved innføringsseminaret. Tematisk representerer videregående seminar en utdypning av lærestoffet fra innføringsseminaret.

Forståelsen av det terapeutiske samspill mellom pasient og terapeut er den sentrale målsetting i litteraturgjennomgang og i arbeidet med det fremlagte pasientmaterialet. 

Moderne utvikling innen objektrelasjonsteori, selvpsykologi, interpersonlige og andre intersubjektivistiske forståelsesmåter har ikke bare forandret teoridannelse, men også den klinisk/tekniske håndtering av behandlingen. Disse teoridannelser betoner alle relasjonelle faktorer i personlighetsutviklingen i større grad enn ved en klassisk drifts/egopsykologi. Det relasjonelle aspekt vektes i ulik grad innefor disse teoridannelser og med ulike vinklinger. Der er også forskjeller i vektleggingen av indre objektrelasjoner og interpersonlige relasjoner. Undervisningen utdyper og bygger videre på lesningen fra innføringsseminaret. Ved siden av å utdype hovedtrekkene i disse teoridannelser tar en for seg den videreutvikling som har funnet sted de siste tiårene. Studiet av den nyere utvikling innenfor teori og klinisk tilnærming er sentralt. Seminarleder står fritt til å engasjere gjestelærer innen spesielle temaer der det er ønskelig.

Pasientbehandling under veiledning

Kandidatene forutsettes å utføre pasientbehandling under veiledning gjennom hele seminartiden som omfatter minimum 2 pasienter med en minimums behandlingsfrekvens på 2 timer i uken og på ulike ukedager. Det anbefales at kandidatene også skaffer seg erfaring med en behandlingsfrekvens på 3 timer i uken. Veiledningen skal totalt omfatte 80 veiledningstimer.

Behandlingene skal være ”open-ended” dvs. gjennomføres ut fra sin egen prosess uten på forhånd tidsbegrenset varighet. Veiledningen skal utføres av andre enn veileder ved innføringsseminar.

Skulle det være nødvendig å skifte veileder må Instituttet på forhånd godkjenne slikt skifte før ny veiledningskontakt etableres. For at en veiledningsbolk skal godkjennes må denne minimum omfatte 20 timer.

Dersom veileder mener at veiledning utover Instituttets minstekrav er nødvendig for å godkjenne en kandidats arbeid, skal Instituttets undervisningsledelse skriftlig underrettes om dette, og kandidaten kan da pålegges ytterligere veiledning.

Veileder skal i alle tilfelle i sin skriftlige attestasjon for veiledningen gi vurdering av om kandidaten har vist tilfredsstillende progresjon i arbeidet, og om grunnlaget for godkjenning.

Kompetansekrav for godkjenning av veileder ved de ulike seminartyper er gitt i egne vedtekter.

Personlig lærebehandling

Opptak i videregående seminar forutsetter påbegynt personlig lærebehandling. Lærebehandlingen skal gi kandidatene innsikt i sine egne mellommenneskelige opplevelses og reaksjonsmåter og på denne måten kaste lys over mer ubevisste sider ved eget intrapsykisk og interpersonlig liv.

Behandlingen skal være individuell, i form av psykoanalyse eller psykoanalytisk psykoterapi.  De enkelte behandlingstimer skal være på ulike ukedager. Behandlingen skal ha kontinuitet.  Lærebehandlingen skal være inngående, omfattende og komme til en naturlig avslutning og skal ikke være finansiert av trygden.  Den skal gjennomføres med en frekvens på minimum to timer / uke.  Kandidater anbefales også erfaring med en behandlingsfrekvens på tre timer / uke.  Minimum 200 timer må være gjennomført før seminaret kan godkjennes.  Når behovet for lærebehandling bare kan dekkes ved at terapeut og/eller kandidat må reise til behandling kan forhåndsavtalt avvik fra ovennevnte regler eventuelt godkjennes av Utvalg for kandidatutdanning.   

Dersom lærebehandlingen er igangsatt før påbegynt videregående seminar, bør den ikke avsluttes før seminardeltakelsen er kommet godt i gang.  Det er viktig for kandidatens forståelse av den psykoterapeutiske prosess at en del av lærebehandlingen sammenfaller med utdanningen forøvrig.

For kandidater som ønsker å kvalifisere seg for oppgaver som seminarledere, læreterapeuter og veileder ved videregående seminar kreves et timetall i lærebehandlingen på minimum 300 timer

Ved avslutning av behandlingen utsteder lærebehandler attestasjon for behandlingens tidsramme, omfang, timefrekvens og om det foreligger en naturlig avslutning. Utover dette deltar ikke lærebehandler i evalueringen av kandidaten, eller innehar andre opplæringsfunksjoner for denne.

Kompetansekrav for lærebehandlere er gitt i egne vedtekter.

Litteraturbruk

Litteraturutvalget skal på en balansert måte avspeile intensjonene i undervisningsplanen. Den obligatoriske litteratur skal sikre en viss homogenitet i teoristoffet mellom de ulike videregående seminargrupper. Mye av litteraturen gjennomgås i forbindelse med seminarundervisningen, men det forutsettes også at kandidatene må lese en del på egen hånd.

Det foreligger en egen litteraturliste som fås ved henvendelse til Instituttet.

 

SPESIALSEMINARER

I tillegg til det vanlige arbeidet i seminargruppen avholdes to 10 timers obligatoriske spesialseminarer der hensikten er å fokusere på tema som anses spesielt viktige. Disse spesialsamlinger kan omfatte flere seminargrupper samtidig, og Instituttet engasjerer fagpersoner med spesiell kompetanse som lærere i denne sammenheng. De to spesialsamlingene avvikles innenfor hvert sitt semester og kan for eksempel omfatte følgende temaer:

Det påligger undervisningsleder å fastsette hvilke to spesialseminarer som tilbys i en gitt undervisningsperiode.

 

SKRIVESEMINAR

Instituttet ser det som verdifullt at medlemmer og kandidater også får erfaring i å uttrykke seg skriftlig om klinisk/teoretiske problemstillinger.

Som en påbygningsmulighet til videregående seminar og under forutsetning av tilstrekkelig interesse avholdes med jevne mellomrom skriveteknisk seminar av 2 semestres varighet.

Dette er et tilbud til kandidater og medlemmer som ønsker å fokusere på skriftlig fremstilling av teoretiske eller kliniske problemstillinger med henblikk på publikasjon, foredrag eller lignende.